Arsen og arsenforbindelser
Tidligere ble treverk ofte impregnert med kobber, krom og arsen. I dag er slikt treverk forbudt, men fortsatt finnes mye arsen i miljøet.
Arsen er et grunnstoff i stoffgruppe tunhmetaller som finnes i flere former, og med ulik giftighet. Det varierer veldig mellom de ulike arsenforbindelser hvor giftige de er, og om de tas opp og lagres i planter og dyr eller ikke. Uorganiske arsenforbindelser er meget giftige.
Tungmetaller er grunnstoffer med høy tetthet som kan være giftige i høye konsentrasjoner og kan forurense jord og vann. Flere tungmetaller er miljøgifter og ført opp på prioritetslista, mange er allerede omfattende regulert og for flere er utslipp kraftig redusert.
Uorganiske arsenforbindelser er meget giftige for vannlevende organismer, med langtidsvirkning.
Noen organiske arsenforbindelser med opphav i det marine miljøet, som arsenobetain og arsensukker, er imidlertid langt mindre giftige.
Uorganiske arsenforbindelser som arsenoksid (arsenikk) har høy akutt giftighet.
Grunnstoffet arsen og uorganiske arsenforbindelser som arsentrioksid, arsenitt-, og arsensalter kan forårsake kreft i lunge, urinblære og hud og kan skade reproduksjonsevnen. Det er også funnet sammenhenger mellom uorganiske arsenforbindelser og hjerte- og karsykdom og diabetes type 2.
Arsenobetainer og andre organiske arsenforbindelser som finnes i fisk og skalldyr ser ikke ut til å være kreftfremkallende eller på andre måter giftige for mennesker.
Impregnert treverk er hovedproblemet
Fra 1950-årene og fram til 2002 ble treverk impregnert med midler som inneholder krom, kobber og arsen – såkalte CCA-salter – for å hindre råte. Gammelt CCA-impregnert treverk antas fortsatt å være den største kilden til utslipp av arsen til jord og vann i Norge.
Fra 2002 ble det forbudt å produsere og omsette CCA-impregnert treverk i Norge, men krom, kobber og arsen fortsetter å lekke ut fra gammelt treverk. Store mengder finnes fortsatt i blant annet bryggeanlegg, terassegulv og lekeapparater, og utslippene er fortsatt betydelige.
Kostnadene ved å sanere dette treverket står likevel ikke i forhold til miljønytten, derfor forventes det ikke noen betydelig reduksjon i utslippene før om mange år.
Opprydding av arsen
Det har blitt ryddet opp i forurenset grunn ved flere impregneringsverk der kartlegging har vist at forurensningen kan spres til vann, gi negativ miljøpåvirkning eller ha en helserisiko.
Det har også blitt ryddet i forurenset jord i barnehager og på lekeplasser i de største byene og industriområdene i Norge.
Funn og overvåking
Utslippene til luft fra industrien har blitt vesentlig redusert siden 1990, se grafen under. Mens industrien slapp ut 2,8 tonn i 1990 var utslippet i 2018 0,9 tonn.
Forbud og reguleringer
Norge har felles kjemikalieregelverk med EU og deltar aktivt i arbeidet i EU og globalt med å regulere farlige stoffer.
Europeiske tiltak
Arsen og arsenforbindelser reguleres gjennom flere EU-regelverk.
Fareklassifisering
Mange arsenforbindelser er fareklassifisert av myndighetene for helse- og miljøfare, blant annet fordi de kan forårsake kreft og kan gi reproduksjonsskader. Noen er også fareklassifisert som meget giftige for vannlevende organismer, med langtidsvirkning.
Forbud
Bruk av arsen og arsenforbindelser for å hindre begroing på skip og utstyr i vann, til behandling av vann i industrien, til treimpregnering og omsetning av behandlet trevirke, er forbudt gjennom EUs kjemikalieregelverk Reach, (vedlegg XVII, post 19), i Norge er dette tatt inn i Reach-forskriften.
Kandidatlista
Sju arsenforbindelser står på kandidatlista i EUs kjemikalieregelverk Reach fordi de er kreftfremkallende, og to av stoffene er i tillegg reproduksjonsskadelige.
Stoffer som gir stor grunn til bekymring for helse og miljø, føres opp på denne lista. Slike stoffer er kandidater for videre regulering i EU, som krav om autorisasjon eller forbud og andre restriksjoner.
Leverandører av kjemikalier og produkter som inneholder stoffer på kandidatlista, har informasjonsplikt overfor kundene sine og det europeiske kjemikaliebyrået Echa.
Autorisasjonslista
Tre av arsenforbindelsene på kandidatlista (arsensyre, diarsenpentoksid og diarsentrioksid) er oppført på EUs liste over stoffer med krav til autorisasjon. Det er ikke tillatt å bruke stoffene på denne lista hvis ikke EU-kommisjonen, etter omfattende søknad fra en virksomhet, har gitt særskilt autorisasjon for hver enkelt bruk av stoffene.
Leketøydirektiv
I EUs leketøydirektiv er det fastsatt grenseverdier for utlekking av arsen fra leker.
Drikkevannsdirektiv
EUs drikkevannsdirektiv setter en grense for arsenikk på 10 mikrogram per liter i drikkevann.
Norske tiltak og regelverk
- Det er krav om at CCA-impregnert treverk skal leveres til godkjente avfallsanlegg og ikke brennes (avfallsforskriften).
- Det er krav til lokal luftkvalitet for arsen. Det er satt grenseverdier for nivåer av arsen i lufta, og det er krav om målinger og tiltak hvis grenseverdien overskrides (forurensningsforskriften kapittel 7).
- Det er krav om utslippstillatelse etter forurensningsloven.
- Arsen og arsenforbindelser ble oppført på norske myndigheters prioritetsliste i 2003.
Norske myndigheters prioritetsliste
Miljøgifter og andre stoffer som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø, føres opp på norske myndigheters liste over prioriterte miljøgifter (prioritetslista). Norge har et nasjonalt mål om at bruk og utslipp av stoffene på prioritetslista skal fases ut.
Den norske prioritetslista er ikke et regelverk eller en forbudsliste, men fungerer som et viktig verktøy for hvilke stoffer myndighetene skal jobbe spesielt med og som næringslivet bør jobbe for reduksjon i bruk eller utslipp av. Alle virksomheter som må søke om tillatelse til forurensing, har ansvar for å beskrive om det blir forventa utslipp av stoff på prioritetslista.
Stoffer som oppfyller kriteriene for persistens, bioakkumulering og giftighet (PBT/vPvB-kriterier) og tilsvarende bekymring blir ført opp på lista. Formelt blir det vedtatt nye stoff på prioritetslista gjennom budsjettbehandlingen i Stortinget. Mange av stoffene på lista er alt omfattende regulert.