Sjøbunnen mange steder langs norskekysten er sterkt forurenset. For å bedre miljøtilstanden er det ryddet i flere havne- og fjordområder.
Sedimenter er en kilde til spredning av forurensning
Miljøgifter som havner i sjøen, ender ofte i sedimentene på sjøbunnen. De kan spres videre herifra gjennom at de lekker ut til vannmassene over, ved at sedimentene virvles opp, eller ved at de tas opp i dyr og planter som lever på og i sedimentene. Miljøgifter som tas opp i næringskjeden kan til slutt ende i oss mennesker, gjennom maten vi spiser.
På denne måten kan sedimentene være en kilde til videre spredning av forurensningen i lang tid, selv om tilførslene er redusert eller stanset.
Forenklet mønster for spredning av miljøgifter fra sediment til de øvrige delene av økosystemet.|Figur: Veileder for risikovurdering av forurenset sediment (M-409)
Forurensningen på sjøbunnen kan komme fra ulike kilder, som utslipp fra industri, skipsverft, avløp, avrenning fra avfallsfyllinger, forurenset grunn og overflater i byer og tettsteder.
Forurensningen kan også komme langveisfra. Noen stoffer, som kvikksølv, kan transporteres over lange avstander gjennom luft- og havstrømmer, og på den måten påvirke miljøet langt fra utslippskilden.
Hvilke miljøgifter som finnes i sedimentet avhenger av hvilken type aktivitet som er, eller har vært, dominerende i det aktuelle området.
Eksempler på stoffer som er vanlige å finne i sedimenter langs norskekysten:
tungmetaller som kvikksølv og bly.
organiske miljøgifter som TBT (tributyltinn), PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner) og PCB (polyklorerte bifenyler)
Forurenset sjøbunn påvirker mennesker, dyr og planter
Miljøgifter i sedimenter kan gi negative effekter for planter, dyr og mennesker. Mennesker eksponeres sjelden direkte for miljøgifter fra sedimenter, men kan få dem i seg gjennom forurenset sjømat.
Sammenhengen mellom miljøgifter på sjøbunnen og effekter hos dyr og mennesker er komplisert. Det er flere faktorer som spiller inn, som stoffets binding til sedimentet og sårbarhet for stoffet.
Dersom undersøkelser og risikovurdering av et forurenset område viser at forurensningen utgjør betydelig risiko for menneskers helse, økologiske effekter og spredning, er det ofte nødvendig å vurdere behov for oppryddingstiltak.
Ved å fjerne miljøgifter fra sjøbunnen, skapes et bedre livsgrunnlag for marine planter og dyr, inkludert fisk, skalldyr, sjøfugl og sjøpattedyr. Opprydding bidrar også til å redusere risikoen for at miljøgifter spres videre i økosystemet og opp i næringskjeden.
Før det ryddes opp i sjøbunnen er det viktig at aktive kilder til forurensning av betydning er stanset eller redusert tilstrekkelig.
Eksempler på tiltak kan være å fjerne forurensningen gjennom mudring, eller å dekke til forurensningen med rene masser.
Tildekking er den vanligste måten å rydde opp i forurenset sjøbunn i Norge.
Mudring er aktuelt når det er viktig å beholde seilingsdybden.
Opprydding i prioriterte områder
Arbeidet med opprydding i forurenset sjøbunn har pågått i mange år, og skjer etter føringer i den nasjonale handlingsplanen.
Handlingsplanen omfatter 17 havne- og fjordområder prioritert for oppfølging. Utvelgelsen av områdene er basert på kunnskap fra tidligere kartleggingsfaser. Områdene er prioritert fordi forurensningstilstanden her ble vurdert av miljømyndighetene som spesielt alvorlig.
Av de 17 prioriterte områdene er opprydding gjennomført i Oslo, Tromsø, Harstad, Trondheim, Sandefjord og Hammerfest. I tillegg er det gjennomført opprydding i flere delområder innenfor de øvrige områdene.
Opprydding i forurenset sjøbunn var ferdig i 2019. Oppryddingen omfattet områdene Pollen og Kittelsbukt. Tiltaksmetode var tildekking.
Arendal kommune var ansvarlig for gjennomføringen. Tillatelse til tiltak ble gitt av daværende Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, nå Statsforvalteren i Agder.
I tillegg ble det i perioden 2009-2012 gjorttiltak i Tromøysundet i forbindelse med tiltak på land ved Eydehavn.
Opprydding i forurenset sjøbunn i Puddefjorden var ferdig i 2018. Tiltaksmetode var i hovedsak tildekking.
Bergen kommune var ansvarlig for gjennomføringen. Tillatelse til tiltaket ble gitt av daværende Fylkesmannen i Hordaland, nå Statsforvalteren i Vestland.
Opprydding i forurenset sjøbunn i Store Lungegårdsvann var ferdig i 2024. Tiltaksmetode var tildekking.
Bergen kommune var ansvarlig for gjennomføringen. Tillatelse til tiltak ble gitt av Statsforvalteren i Vestland.
Bergen kommune arbeider med å klargjøre delområdet Vågen for opprydningstiltak i forurenset sjøbunn.
Opprydding i forurenset sjøbunn var ferdig i 2014. Oppryddingen omfattet store deler av havneområdet. Tiltaksmetode var mudring og tildekking. Mudrede masser ble lagt i deponi, som ble fundament for nytt havneareal i Harstad havn.
Oppryddingen var kombinert med farledsutdyping og skjedde i samarbeid mellom Kystverket og Harstad kommune. Kystverket var ansvarlig for gjennomføringen.
Tillatelse til tiltak ble gitt av daværende Fylkesmannen i Troms, nå Statsforvalteren i Troms og Finnmark.
Opprydding i forurenset sjøbunn var ferdig i 2024. Oppryddingen omfattet indre deler av havneområdet.
Tiltaksmetode var mudring og tildekking. Mudrede masser ble lagt i deponi, som ble fundament for ny kai i Hammerfest havn.
Oppryddingen var kombinert med farledsutdyping og bygging av ny sentrumskai, og skjedde i samarbeid mellom Kystverket, Hammerfest kommune og Hammerfest Havn. Kystverket var ansvarlig for gjennomføringen.
Tillatelse til tiltak ble gitt av daværende Fylkesmannen i Finnmark, nå Statsforvalteren i Troms og Finnmark.
Opprydding i forurenset sjøbunn ble gjennomført i perioden 2002-2010.
Oppryddingen omfattet områdene Hannevika, Indre havn, Bystranda, Auglandsbukta, småbåthavna ved Christianholms festning, Kongsgårdbukta, Marvika og Torsvika.
Ulike tiltak er gjennomført i områdene i perioden, blant annet mudring og/eller tildekking. Muddermasser ble lagt i Kongsgårdbuktdeponiet, som kommunen eier.
Opprydding i forurenset sjøbunn i Farsund var ferdig i 2018. Oppryddingen omfattet deler av Lundevågen. Tiltaksmetode var tildekking.
Farsund kommune var ansvarlig for gjennomføringen. Tillatelse til tiltak ble gitt av daværende Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, nå Statsforvalteren i Agder.
Opprydding i forurenset sjøbunn i Flekkefjord var ferdig i 2019. Oppryddingen omfattet områdene Logakanalen, Grisefjorden, Byfjorden, Trellevika, Tjørsvågstranda og områder utenfor Simek.
Tiltaksmetode var mudring og tildekking. Mudrede masser ble levert til godkjent mottak. Flekkefjord kommune var ansvarlig for gjennomføringen.
Tillatelse til tiltak ble gitt av daværende Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, nå Statsforvalteren i Agder.
Kvinesdal kommune arbeider med å klargjøre Indrevika i Fedafjorden for opprydningstiltak i forurenset sjøbunn.
Opprydding i forurenset sjøbunn var ferdig i 2011. Oppryddingen omfattet områdene Pipervika, Bjørvika og Lohavna, i tillegg til noen småbåthavner.
Tiltaksmetode var mudring og tildekking. Mudrede masser ble lagt enten i sjødeponi eller levert til godkjent mottak på Langøya ved Holmestrand.
Oslo Havn KF var ansvarlig for gjennomføringen. Tillatelse til tiltak ble gitt av daværende Statens forurensningstilsyn, nå en del av Miljødirektoratet.
Opprydding i forurenset sjøbunn var ferdig i 2018. Oppryddingen omfattet indre deler av Sandefjordsfjorden.
Tiltaksmetode var mudring og tildekking. Mudrede masser ble lagt i sjødeponi.
Sandefjord kommune var ansvarlig for gjennomføringen. Tillatelse til tiltak ble gitt av daværende Fylkesmannen i Vestfold, nå Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.
Opprydding i forurenset sjøbunn i Bangavågen ble gjennomført i 2017. Tiltaksmetode var tildekking. Oppryddingen ble utført i forbindelse med Statens Vegvesens prosjekt Ryfast.
Statens Vegvesen var ansvarlig for gjennomføringen. Tillatelse til tiltak ble gitt av daværende Fylkesmannen i Rogaland, nå Statsforvalteren i Rogaland.
Stavanger kommune arbeider med å klargjøre Galeivågen for opprydningstiltak i forurenset sjøbunn.
Opprydding i forurenset sjøbunn var ferdig i 2012. Oppryddingen omfattet havneområdet fra Søndre havn til Nansenplass.
Tiltaksmetode var mudring og tildekking. Mudrede masser ble lagt i deponi, som ble fundament for nytt kaiareal i Tromsø havn.
Tromsø Havn var ansvarlig for gjennomføringen. Tillatelse til tiltak ble gitt av daværende Fylkesmannen i Troms, nå Statsforvalteren i Troms og Finnmark.
Ålesund kommune arbeider med å klargjøre Aspevågen for opprydningstiltak i forurenset sjøbunn.
Flere virksomheter som er etablert med utslipp til sjø i fjordene, er av Miljødirektoratet pålagt tiltaksrettet overvåking etter vannforskriften for å følge med på utviklingen av miljøtilstanden over tid.
Tiltak for å rydde opp i forurenset sjøbunn pågår i Gunneklevfjorden i Porsgrunn kommune etter pålegg fra Miljødirektoratet. Tiltaket er tildekking. Norsk Hydro er ansvarlig for gjennomføringen av miljøtiltak i Gunneklevfjorden.
Tiltak for å rydde opp i deler av Eitrheimsvågen i Sørfjorden ble gjennomført tidlig på 1990-tallet. Tiltaket var tildekking.
Handlingsplanen omfatter også oppfølging av ca. 100 aktive og nedlagte verft/verftslokaliteter, som er vurdert til å ha et høyt potensial for forurensning på land og i sjø utenfor eiendommene.
Statsforvalteren følger opp disse sakene som ansvarlig forurensningsmyndighet.
Forurensningsmyndighetenes rolle
Har overordnet ansvar for gjennomføring av handlingsplanen for opprydding i forurenset sjøbunn gjennom å være pådriver for arbeidet. Ansvarlig for gjennomføring av tiltakene er ofte en kommune eller havn.
Er ansvarlig for veiledning knyttet til arbeidet med opprydding av forurenset sjøbunn.
Er forurensningsmyndighet for opprydding i forurenset sjøbunn. Miljødirektoratet kan også delegere enkeltsaker til statsforvalteren.
Er klageinstans på statsforvalterens vedtak.
Er forurensningsmyndighet for bransjer og virksomhetsområder som er delegert, inkludert oppfølging av skipsverft, og behandling av søknader knyttet til mudring, dumping og utfylling.
Er forurensningsmyndighet for enkeltsaker som er delegert av Miljødirektoratet.
